Testing – testing…
Noe av det som er moro når en er på tur (synes jeg i alle fall) er det å prøve ut mat som en ikke finner heime. Og her i Indonesia er det gode muligheter til å få testet ut smaksløkene på ymse vis!
Levertpådøramat
I dag spiste vi lunsj på en flott restaurant, og jeg smakte på en rett som ble varmt anbefalt av våre venner. Det var en porsjon som bokstavligtalt varmet (som om det ikke var varmt nok i utgangspunktet). Kanon godt var det! Litt senere på dagen fikk vi levert ”Mie Ache” på døra. En rett med nudler, denne var også bra krydret og spennende å smake!
Billig og bra
Maten her i Indonesia er ekstremt billig! Vi har spist ute for 10-30 kroner pr måltid, og levertpådøramaten kom på under 10,-
Test av frukt
I kveld hadde vi en liten fruktfest! Vi var på et svært supermarked i går og handlet inn noe av det de ville anbefale. Lokale spesialiteter, og ting som de synes er moro å lure i oss turrister. Som f eks Durian som ser veldig stilig ut på utsiden, og som smaker til en viss grad interessant. Men innvendig skårer den dårlig på det visuelle, og så lukter den ”spesielt”… Faktisk så dårlig lukt, at det er forbudt å spise denne frukten på en del hotellrom (i følge en av utsendingene til NLM).
Dragefrukt og mangosteen
Dragefrukten (Pitahaya) skårer veldig bra på det visuelle, fantastisk farge! Sikkert ikke lurt å kombinere den med hvite klær… Smaken var dessverre ikke noe å skryte av. Den smakte nesten ingen ting! Kan det være vi fikk et tamt eksemplar? Noen som har andre erfaringer med denne?
Garcinia mangostana imponerer visuelt på utsiden, men er ikke direkte vakker på innsiden. Brit Kari mener en manngis ”båt” ligner på en nyre… Så det litt uheldige visualiseringen, demper smaksopplevelsen litt. Men i en blindtest ville denne frukten skåre på topp! Den er meget søt og god! Så den anbefales…
Forskjellige inntrykk
Det er ikke bare smakssansen som blir utsatt for nye inntrykk. Indonesia er et land med store forskjeller mellom rike og fattige. I går var vi på en skole litt ute på landsbygden, der forholdene ikke nett er på topp. I dag var vi på den internasjonale skolen i Medan. Skolene ligger bare en liten time i bil fra hverandre, men nesten et lysår skiller de i fasiliteter og pedagogikk. Og slik er det på mange områder her. Bare noen meter mellom rik og fattig.
Store smil
Men på begge skolene ble vi møtt flotte barn med store smil! Det kan jo være at vi ser litt rare ut… (Noen i reisefølget mitt opplevde i dag at noen lo sånn av å se de at de rullet rundt på gulvet!) Men det kan jo også hende at glede først og fremst ikke kommer fra materielle goder…
Utflukt
I morgen er det også en spennende dag. Da skal vi reise til en liten landsby for å være med på feiringen av en søndagsskole som nå har blitt drevet i 4 år. Det skal bli veldig spennende å se mer av landskapet rundt Medan, og å få se hvordan forholdene er langt ute på landsbygda.
Videoblogg?
Det kan jo hende du har fundert på hvorfor det er så lite film fra turen her på bloggen? Problemet er ikke filmingen. Til nå har jeg vel fått med meg nesten 400 GB med opptak. Men når ”bredbåndet” ligger på ca 108.10kbps er ikke forholdene på topp for videoblogging.
Da er det kvelden her
Litt snodig å tenke på at vi ligger 6 timer før Norge i tid. Så når dagen vår går mot slutten, er det kanskje tid for en ettermiddagskaffe for dere der hjemme. Men jeg har nå alltid vært litt forut for min tid 😉
Flere som blogger!
Du kan sjekke ut bloggen til Hanna, hun deler også inntrykk fra turen på http://jenterpaatur-hanna.blogspot.com/
(litt merkelig navn på den bloggen kanskje, men ellers veldig bra!)