I have a dream…
Jeg har kanskje en rar drøm, men min drøm handler om at flere og flere kristne ledere skal oppdage de mulighetene som ligger og venter i sosiale medier!
Jeg skrev denne bloggposten første gangen i 2014, en del har endret seg de siste årene. Derfor tenkte jeg at det var på tide med en liten oppdatering. (februar – 2018)
Heldig vis har mange tatt gode steg ut i sosiale medier, men jeg mener fortsat at vi har mye å gå på.
Fortsatt er det mange som kan ta det opp et hakk eller fem for å utnytte potensialet.
Hvem er en kristen leder?
Hvem er det jeg tenker på når jeg har denne drømmen?
Det kan være en leder for en ungdomsgruppe, en gjeng med konfirmanter eller styret på bedehuset.
Men de jeg tenker aller mest på, er ledere i ulike organisasjoner og menigheter..
Dess flere du er leder for, dess større mulighet har du til å utøve innflytelse.
Jo flere du leder, jo større sjans har du til å lede på en god måte, dersom du bruker flere av de kanalene du har til disposisjon.
Hva betyr det å være en kristen leder?
Å være leder er ikke bare en tittel du har på visittkortet (finnes det fortsatt visittkort?), eller på skiltet du har på kontordøren. Det er en funksjon, noe du faktisk gjør.
Du leder noen som følger deg.
Fra et sted mot et mål.
Dette er et stort ansvar å ha…
En leder vet sånn ca. hvor mennesker er, og hvordan de har det, og han vet hvor målet er.
En leder vet hvem han vil ha med seg, og har noen tanker om hvordan en sammen skal nå frem til målet.
Men det hjelper jo fint lite om all den kunnskapen blir værende inne i hodet til denne lederen…
Det hjelper litt om det blir kommunisert til noen, men hvorfor ikke kommunisere det til flest mulig, på best mulig måte?
Alt dette som lederen vet og vil, kan og bør formidles på forskjellige måter, i alle (eller flest mulig?) tilgjengelige, aktuelle og passende kanaler.
Hvilke formidlingskanaler har vi?
Det finnes så klart mange, men her er et lite utvalg av det jeg vil si er viktige kanaler.
(Men befinner de du skal lede seg i helt andre kanaler, bør du sjekke ut hvordan du kan bruke tilsvarende kanal.)
E-postliste – nyhetsbrev
Ikke spesielt nytt og revolusjonerende, men veldig effektiv kanal dersom den blir brukt på en god måte.
(Noen vil kanskje ikke tenke at e-post kommer inn under kategorien sosiale medier, men jeg mener at det fungerer. Det er en kanal du kan kommunisere i til mange på en gang, og det ligger veldig godt til rette for dialog).
Jeg sjekker e-posten min ofte (alt for ofte, men det kan kanskje være tema for en annen bloggpost).
Jeg får mye e-post jeg ikke har behov for, som kjapt blir slettet.
Men er det en e-post fra en jeg faktisk følger og ser opp til, en som skriver om interessante tema eller aktuelle saker blir den lest.
Spesielt dersom den også er en smule personlig og inviterer til dialog om temaene som blir tatt opp i meldingen.
Formatet er også viktig.
Er det høy html faktor, og lite leservennlig på mobilen faller jeg fort av.
En fengende tittel i emnefeltet er heller ikke å forakte…
Jeg trenger ikke e-post hver dag, kanskje ikke hver uke heller. Men det bør heller ikke gå for lenge mellom hver gang…
Videoblogg
”Why should the devil have all the good music…” sang Larry Norman i 1972, men tanken slår meg også i forhold til blogging og vlogging.
Det er mange dyktige folk du kan følge på YouTube dersom du er interessert i trening (Jeff Cavaliere), markedsføring (Gary Vaynerchuk), film (Ryan Connolly), foto (DigitalRev).
Her tror jeg kristne ledere har mye å lære!
For er det noen kristne ledere i Norge som gjør noe lignende?
Jeg skulle ønsket at noen tok et langt steg inn på denne arenaen!
(NB: Her har Chris Duwe komt godt på banene siden jeg skrev den originale bloggen min! Stor tommel opp til han! Jeg har også oppdaget YouTube kanalen til Erling Thu! Det er kanskje andre der ute også som jeg ikke har fått med meg, så del gjerne ditt tips i en kommentar!)
Aldri har det vært lettere å gjøre noe i dette formatet. Jeg tipper alle kristne ledere har en smarttelefon i lommen som kunne vært koblet sammen med YouTube og helt enkelt og gratis åpnet opp for nye måter å lede mennesker.
Blogg
Tar med litt om blogg, selv om det kanskje er litt 2010 eller der omkring.
Kanskje det området kristne ledere har tatt steget lengst ut, eller i alle fall testet ut litt…
Spørsmålet er hva som skiller en blogg fra det å skrive ledere eller artikler i ”vanlige medier”?
Bør det være en forskjell?
Her vil nok de lærde strides.
Jeg er ikke så lærd, men min mening er at en blogg bør by på noe mer en kun republisering av innlegget du sende til avisen Dagen eller Vårt Land.
Ordet blogg kommer fra konseptet «åpen dagbok», en web logg.
Derfor mener jeg at en med stor frimodighet kan og bør våge å være litt personlig (som å for eksempel skrive lange innlegg om det en drømmer om…).
Jeg tror flere ville lest og fulgt med om tonen ikke alltid var formell og velformulert.
Kanskje den sterke lederen også kan vise sine svake sider?
Podcast
Til nå i kristen-Norge brukes podcast-kanalen mest til å spre taler og andakter, noe som er veldig bra og som jeg brenner for at vi fortsatt skal gjøre.
Men hvorfor ikke ta det ett steg videre?
Jeg har en hel haug med podcaster jeg lytter til, der folk jeg følger diskuterer tema jeg er interessert i. Men det er stort sett ikke innen tema kristen tro.
I alle fall ikke om jeg vil lytte på norsk.
(NB: Her har det også komt nye podcaster på banen de siste årene! Hva er din podcast-favoritt?)
Jeg har også delt noen tanker om hvordan DU kan starte din egen podcast på kort tid!
Facebook / Instagram / Snapchat
Når jeg følger folk på facebook eller instagram er det fordi jeg ønsker å se glimt fra livene deres og på den måten holde meg oppdatert på hva som skjer.
Igjen mener jeg det er lov og lurt av kristne ledere å dele mer enn kun linker til den siste superseriøse artikkelen som ble publisert på en eller annen nettside (selv om de også gjerne må gjøre det inn i mellom).
Det har vært påpekt at det er lett å falle for fristelsen til å kun legge ut de gode bildene i sosiale medier. Å fremstå perfekt.
Som kristne ledere kan det være lurt å lese Bibelen en gang til for å se hvor åpen den er om de ymse svake sidene til menneskene vi møter der.
Faktisk finnes det bare en som er perfekt, Jesus, og det er han som er løsningen på vår svakhet.
Jeg vil her gi ordet til min venn Liv som kom med denne kommentaren:
”Kristne ledere har i alt for mange år vært oppfattet som «selvforherligende» og overordentlig skikkelige. Det appellerer ikke til folk, folk vil se svakheter og se seg selv igjen, da blir vitnesbyrdet vårt troverdig! Jeg vil høre om folks tro, tvil og usikkerhet…”
Hva tenker du om dette?
- Hvordan kan vi gjøre dette på en god måte på facebook og andre sosiale medier?
- Hvordan kan vi vise hvor vi kan gå med vår tvil og usikkerhet?
Video på direkten – Facebook live
En måte å kommunisere på som er veldig skummel og sårbar, men også veldig bra, er det å sende direkte video på enten Facebook, Instagram eller andre kanaler som gir den muligheten.
Vi i Tro & Medier har testet dette noen ganger den siste tiden, og det gir veldig bra respons.
En bra plass å øve seg på å være kort og konsis.
En bra plass å lytte til andre.
En bra plass å dele linker.
Sist men ikke minst – MyStory.me
Et nettsidekonsept som vi i omGud.net har tatt til Norge.
En side du skal slippe å oppdatere jevnlig, tenk på det!
(I motsetning til de andre kanalene som er nevnt over).
MyStory.me handler om å dele av livshistorien sin.
Slik som for eksempel Kenneth, Britt Solveig og Solveig har gjort!
Historien din er viktig, og det er kanskje spesielt viktig at kristne ledere våger å dele sin historie på MyStory.me!
Det er lett å glemme at de lederne vi ser opp til og følger også er helt vanlige mennesker, med opp og nedturer.
Jeg har stor tro på at MyStory.me kan bli et bra redskap for å nye til å følge den ultimate lederen, Jesus.
Men da trenger vi at kristne i Norge våger å dele sin historie, og da er det avgjørende at lederne går først og viser vei.
Så her er utfordringen gitt!
=> Vil du dele din historie på MyStory.me er det bare å registrere seg her!
Grunner til å ikke delta i sosiale medier?
Når det da ligger så mange digitale muligheter og venter i sosiale medier, hva kan være grunnen til at så få våger seg utpå?
Og hva er eventuelt løsningen?
(Dette er kun basert på hva jeg tror, og det ligger ingen seriøs forskning bak, så her kan det fort være at jeg bommer på feil mål.. Så korriger meg gjerne!)
1. Har ikke tid…
Jeg er ikke i tvil om at de aller fleste kristne ledere har mer enn nok å henge fingrene i, og at en derfor automatisk tenker at dette har jeg ikke mulighet til å begi meg ut på.
Min tanke er da at når ting (les teknologi) forandrer seg, må kanskje også arbeidsinstruksen og prioritering av arbeidstid forandre seg.
Forresten er det ikke spesielt tidkrevende å knipse et bilde og dele på Instagram, eller å spille inn en 5 minutts videoblogg.
Kanskje trenger noen en digital-assistent som kan være med å hjelpe lederen ut på nett?
Mulighetene er mange, så at en ikke har tid er en litt for dårlig unnskyldning…
(Det er faktisk ingen av oss som har tid, verken god eller dårlig. Vi må alle prioritere hvordan vi bruker den tiden vi får…)
2. Sitter fast i gamle spor
Skal en gå inn i noe nytt, må en kanskje kutte noe av det en har gjort før…
Bør nye mediekanaler ta over for gamle, eller skal de være et supplement?
Skal en tviholde på papir og porto, eller gå nye veier?
Her står mange organisasjoner og kirkesamfunn fremfor viktige og vanskelige valg.
3. Tror at produksjonskvaliteten må være på topp
Ingen tvil om at det som lages bør være bra! Men det er mange måter å lage kvalitet på.
Som Vilhelm i ImF media delte i ett innspill til denne posten
”Ekte vare er den beste kvalitet! Og ekte vare er personlig, ærlig, engasjert – ikke bare teoretiske ord.”
Du må altså ikke satse på de kuleste videoen, eller den beste lydkvaliteten for at det du deler skal ha verdi for de som følger deg!
Det går an å begynne enkelt, helt lekendelett, og heller gjøre det mer avansert på sikt.
4. Redd for at ingen vil følge etter…
Hva om en bruker en hel sommer til å tenke på et blogginnlegg om en drøm (helt hypotetisk), og så skriver en lang sak som få eller ingen gidder å lese…
Eller om en starter en YouTube kanal og det bare er noen få som ser videobloggen din?
Jeg tror dette er en frykt for alle oss som deler noe i sosiale medier..
En trøst kan jo være å tenke på at Jesus prioriterte tid på 12 ”lesere”, og investerte litt ekstra tid i kun 3 personer.
Tenk om du blogger i 3 år, og forandrer retningen til 12 mennesker.
Kan det være med å forandre Norge, eller verden?
(Og skulle det vise seg at ingen følger etter deg, da kan det jo kanskje være at du er helt på tur, og selv trenger å få korrigert kursen…)
Sitter i glasshus og leker med store steiner…
Jeg håper du har blitt litt provosert og helst en smule utfordret av det jeg drømmer om.
Det utfordrer i alle fall meg.
Jeg har på ingen måte løst dette selv på en perfekt måte, men jeg drømmer…
Og jeg ønsker å bli bedre på dette selv!
Kanskje vi kan hjelpe hverandre?
Dette er ikke noe nytt
Den ultimate kristne lederen, Kristus, kommuniserte også i tilgjengelige, aktuelle og passende kanaler.
Til små grupper og til store folkemengder.
Mens han gikk på veien, eller mens han satt i båten.
Han sa «følg meg» lenge før twitter, og har i dag flere følgere en Justin Bieber.
Kanskje vi også skal våge å følge Jesus ut og inn i vår tids mediekanaler?
Er det noen ledere du savner i sosiale medier?
Flott innlegg Kjetil! Enig i at media kan brukes enda mer. Men bruker vi media på rett måte? Jeg bare spør. For de kanalene som brukes mest er nok Facebook og Instagram. Og hvordan fremstår vi ledere på disse kanalene? Ser de rundt oss et perfekt liv som er vanskelig å leve opp til?
Derfor bør nok alle tenke gjennom, meg selv inkludert: Hvordan fremstår jeg gjennom det jeg legger ut? Og stemmer dette med slik jeg ønsker å fremstå?
Media har stor påvirkningskraft. Enten en tror det eller ikke.
Absolutt et viktig innspill Aina!
Det er veldig fort gjort å fremstå som “perfekt” i sosiale medier!
Så her må vi hjelpe hverandre til å tenke konstruktivt om hvordan vi best mulig kan bruke face/insta!
Noen andre som har tanker om dette?
Jeg synes det er mye bra i drømmen din, Kjetil! Samtidig er det noe av dette med hvordan man leder andre, som jeg opplever utfordres av 1. Kor. kap. 8-10. Her forteller Paulus at han tilpasser både forkynnelsen og oppførselen sin etter hvem han møter, for å kunne vinne flest mulig for Kristus: «For jødene er jeg blitt som en jøde, for å kunne vinne jøder. For dem som er under loven, er jeg blitt som en som er under loven, enda jeg selv ikke er under loven, for å vinne dem som er under loven. For dem som er uten lov, er jeg blitt som om jeg var uten lov, enda jeg ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus, for å vinne dem som er uten lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For dem alle er jeg blitt alt, for i alle fall å frelse noen» (9:20-22). Paulus konkretiserer videre overfor de kristne i Korint hvordan det kan være riktig å tilpasse oppførselen sin til andre, for andres «samvittighets skyld» (konkret handlet dette om å skulle spise offerkjøtt eller ikke, 10:22ff). Hvordan ville Paulus håndtert sitt «som-om-liv» i vår digitale tid, som gjerne innebærer en anda bredere og mer sammensatt følger-gruppe? Og ville vi i dag sagt at Guds apostel levde et falskt liv fordi han tilpasset seg målgruppen?
Paulus var samtidig opptatt av at kristnes frihet (i Kristus), ikke skal bli dømt av andres samvittighet (10:29). «Personlig, ærlig, engasjert» er viktig, men betyr ikke at man skal være uten filter i det man deler. Jeg mener at kristne ledere som deler mye i sosiale medier, trenger å være særlig bevisst på at andres samvittighet ikke skal bli bundet av lederens egen samvittighet og variabler i følelsesliv. Det er ikke nødvendigvis like klart for den som blir ledet, som det kan være for lederen, hva som er allmenngyldig og hva som er personlig av det som blir delt. En kan tenke seg at en leder gjennomgår personlige prosesser som det derfor vil være ansvarsløst å dele med alle sine «følgere», – og kanskje særlig når man står “midt oppi det”.
Hei Helge!
Takk for feedback!
Viktig spørsmål du stiller!
What would Paul Tweet… Eller delt på facebook.
Jeg tenker at han var en som tidlig var interessert i å kommunisere ut budskapet i media. Dog på papir (eller papirus..?). Og han gir tydelig beskjed om at det skal deles videre og leses av flere en bare en mottaker. Noe vi setter stor pris på i dag..
Han fikk vel også en del kritikk, både for de brevene han skrev og tjenesten han hadde..
Men det stoppet han ikke!
Klart at dette er enda mer utfordrende for ledere i dag. Rick Warren har uttalt:
Dette er noe ledere må lære å leve med, og vi må lære oss hvordan vi bruker mulighetene vi har på best mulig måte.
Jeg tenker at frykt for kritikk ikke bør holde oss tilbake…
Du har et veldig godt poeng ang dette med hva en deler og dette med personlige prosesser! Av og til kan vel det å dele innblikk i personlige prosesser være en bra ting, men det er også stor sjans for å senere angre på ting en har delt..
Jeg tror en må tenke gjennom:
– Hvem er det jeg deler med?
– Hva er det lurt å dele?
– Hvordan deler jeg dette på best mulig måte?
Kommunikasjon er vanskelig!
Men som en eller annen smart person har uttalt:
Så det å ikke delta i sosiale medier, kommuniserer også noe…