Jeg ser ikke ofte på filmer om exorcisme…
Og jeg er ikke sikker på om dette er en film å anbefale for folk flest.
Men det er en film, og et tema det kan være aktuelt å tenke litt på…
Handlingen
The Exorcism of Emily Rose handler om rettsaken mot en prest. En ung kvinne han hadde ansvar for døde, etter et forsøk på eksorsisme (demonutdrivelse). Spørsmålet er om Emily Rose faktisk var besatt av onde krefter, eller om hun “bare” hadde en normal sykdom.
Kristen regisør
Det som gjør denne eksorsist filmen spesiell er at den er regissert av Scott Derrickson, en kristen filmskaper. I et intervju med www.christianitytoday.com forteller han at han lagde denne filmen for å filmpublikumet til å spørre seg selv hva de tror på. Om det finnes onde åndsmakter, eller ikke…
“I really just wanted to make a film that was going to provoke the mainstream audience to ask themselves what they believe”
Er det mulig?
Kanskje tenker du at skrekkfilmer må være den minst aktuelle filmsjangeren å jobbe med for kristne? Vel, Derrickson mener at det er den er helt perfekt for kristne!
”In my opinion, the horror genre is a perfect genre for Christians to be involved with”
Hvorfor i all verden tenker han slik?
Fordi denne sjangeren tar opp tematikken rundt det overnaturlige, mer en noen annen sjanger. Den ser på tema som det gode og det onde, mer enn andre sjangere!
”This genre deals more overtly with the supernatural than any other genre,
it tackles issues of good and evil more than any other genre, it distinguishes and articulates the essence of good and evil better than any other genre….”
Utfordrende
Det å se skrekkfilmer kan utfordre oss på mer en kun ”frykt og adrenalin nivået”. I følge Derrickson kan det få oss til å reflektere over det onde i verden og i oss selv.
”It’s about admitting that there is evil in the world, and recognizing that there is evil within us, and that we’re not in control, and that the things that we are afraid of must be confronted in order for us to relinquish that fear”
Hva tenker du om dette?
Kommer du til finne frem en skrekkfilm eller to for å teste ut dette, eller styrer du glatt unna?
Studere mer…
The Exorcism of Emily Rose fikk i alle fall meg til å tenke, og den fikk meg til å slå opp i Wayne Grudem sin bok om systematisk teologi, for å studere litt mer om det onde.
Her er noen aktuelle bibelvers om frykt og åndskrefter:
Frykt ikke, for jeg er med deg,
vær ikke redd, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
og holder deg oppe
med min rettferds høyre hånd.
Jesaja 41.10
Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Vær edru og våk!
Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.
Stå ham imot, faste i troen!
Peters første brev 5.7-9a
”Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep…”
Ef.6.11
Har du lyst til å lese mer om skrekkfilm og kristen tro?
Sjekk ut: http://www.christianitytoday.com/ct/2005/aprilweb-only/horrors.html
Eller lytt til denne podcasten: Download part 1 – Download part 2
Hva synes du om skrekkfilmer?
Jeg så denne filmen på BIFF. Jeg husker at jeg ble pissredd av det, og at filmen gjorde store inntrykk. Det er noe eget når man selv er kristen og få slike filmer med både sterke historier og demoner. Så kan man like eller ikke like de små detaljene i denne filmen, men jeg synes dette var en film som hadde et bra budskap samtidig som den ble aktuell for også ikkekristne. På en måte så er denne filmen såpass godt gjennomført som skrekkfilm at den lurer inn et godt budskap på en misjonerende måte. Når det gjelder å se filmer så er jeg også enig i at man også som kristen bør kunne se all type ‘normal’ film. Man er jo kanskje også litt ekstra hard mot skrekkfilmen også som kristen, fordi den virker så voldsom. Det er jo ikke noe bedre med all gladvolden som blir presentert på en mindre voldsom måte. For min del så ser jeg på film som noe vi mennesket har gitt oss som en gave og det er en videreføring av de eldre fortellertradisjonene som mennesket har hatt til alle tider. Jeg ser nok kanskje mer filmer enn folk flest og har ikke noe problemer med det. Selv om jeg ser en voldelig film eller for den saks skyld en skrekkfilm så blir jeg nesten enda mer bevist på hvem jeg er og hvordan jeg tar avstand til tingene i filmene. Som filmtitter blir man jo selvsagt litt mer avstumpet med hva man kan se jo mer man ser, men når man i tillegg anmelder filmen slik som jeg gjør så blir man tvunget til å tenke igjennom hvordan filmen er presentert. De kanskje største utfordringene ligger nok i når en god filmskaper begynner å presentere problematisk innhold uten å gå helt over streken. Men nå ble dette så langt, avslutter her 🙂