Noen tanker rundt filme ”Sucker Punch”.
Handlingen
Vi møter hovedpersonen, Baby Doll, når moren dør. Hun forsøker å beskytte lillesøsteren fra stefarens overgrep, men noe går galt. Hun finner en pistol, men bommer på stefaren og og dreper sin egen søster.
Stefaren får henne innlagt på asyl. I et forsøk på å skjule det som har skjedd bestikker han lederen, for at han skal få fikset en lobotomi.
Baby Doll må slå seg sammen med fire “medfanger” og bruke fantasi og drømmer i jakten på frihet.
Flere lag i filme
Filmen kan deles inn i tre deler eller verdener. Tre lag av virkeligheten.
Lag 1:
Er den “virkelige verden” som kan se ut til å være sånn ca 1950-tallet.
Lag 2
Er en fantasiverden inne Baby Doll sitt hode. Hun prøver å takle tilværelsen på asylet, med å flykte inn i en fantasi nattklubb / bordell, der psykiateren blir danseinstruktør, og pasientene blir dansere/horer.
En anmelder skriver ganske treffende:
“This doesn’t sound like the dream world into which the troubled Babydoll would choose to escape. Could it have been selected for her by, say, a bunch of guys?”
Har han et poeng?
Lag 3
Er enda en fantasiverden inne i fantasiverden til Baby Doll. I denne fantasiverdenen må Baby Doll og venninnene slåss mot forskjellige fantasifigurer.
Bør du se denne filmen?
Dette er ikke filmen for deg, dersom du vil ha en film som tar opp temaet psykisk lidelse, eller livet på institusjon på en bra måte. Da bør du kanskje helle sjekke ut “Girl, Interrupted” eller “Gjøkeredet”
Visuelt som actionfilm har filmen en del flotte effekter å by på, så liker du actionspill uten snev av realisme, kan det hende du finner denne filmen underholdende. Kombinasjonen av musikk og action er også veldig bra i denne filmen…
Film forkynner…
Men det er et par ting denne filmen forkynner, som du kanskje bør bruke noen minutt til å reflektere over. Flere plasser i filmen får vi høre en stemme som forteller oss om hvordan ting henger sammen. Men hva er det den egentlig sier?
Stemmen forteller oss at vi alle har en engel som beskytter og passer på oss.
”De hvisker fra det fjerne og minner oss på at vi, hver enkelt av oss, har makt over de verdenene vi skaper.”
Vi kan altså skape vår egen verden og virkelighet…
Og det er nettopp dette psykiateren oppfordrer til, å skape sin egen fantasi verden, og vi ser hvordan Baby Doll gjør nettopp dette.
Psykiateren sier:
”Dere kontrolerer denne verdenen. Gi slipp på smerten. Gi slipp på det vonde. Gi slipp på skyldfølelsen. Det dere ser for dere nå, den verdenen dere styrer. Det stedet kan vøre like ekte som smerte.”
Hva er egentlig budskapet i filmen?
Jeg sliter litt med å lande på hva denne filmen egentlig prøver å fortelle oss…
Så her er det flott om du har noen innspill!
Men det virker for meg som om Baby Doll velger å flykte fra smerten i den virkelige verdene, inn i fantasiverdenen og til slutt inn i tilstanden som lobotomer.
Er det slik vi bør takle smerten i den verden?
Baby Doll leter etter friheten, og får beskjed om å bruke det våpenet hun har til disposisjon, nemlig fantasien.
Er det slik vi blir virkelig frie?
Du er i sentrum?
Mot slutten av filmen får vi denne apellen:
”Hvem sender monster for å drepe oss, og synger samtidig om at vi aldri skal dø?
Hvem lærer oss hva som er ekte, og hvordan vi ler av løgner?
Hvem bestemmer hvorfor vi lever og hva vi vil verge (beskytte) til døden?
Hvem lenker oss fast?
Og hvem har nøkkelen som kan sette oss fri?
Det er du!
Du har alle våpene du trenger!
Kjemp nå!”
Hva synes du om denne måten å tenke om livet på?
Kjærlighet?
Jesus sa en gang at ”Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.” (Joh 15.13)
Vi ser et glimt av en slik kjærlighet i denne filmen.
Vi får tidlig i filmen vite at Baby Doll trenger noe hemmelig for å bli fri.
”Det er hensikten. Det er målet. Det er et enormt offer og den perfekte seier.”
Bibelen forteller oss om et slikt enormt offer, og en perfekt seier.
Nemlig det at Jesus gav sitt liv, for at vi skal få leve.
Historien om Jesus sin kamp for at vi skulle bli fri, engasjerer og treffer meg bedre enn filmen Sucker Punch!
Hva med deg?
En god analyse beskrevet over her. Filmen bruker virkemidler som å bla de visuelle sjangre fra spill verdenen med klassisk spillefilm for å enda tydeligere adresere trenden med å flykte fra virkeligheten og egen indre smerte til en fantasi verden hvor du selv er den du velger å utgi deg for å være. Jeg tror ikke poenget er å fremstille en slik flukt som positivt, men filmen utgir seg for å være for nettop for å sette påstanden på spissen. Desverre leverer den ikke noen svar på spørsmålet den stiller, den bare spør spørsmålet.
Men med en ok porsjon billig action og en sterk dose vold.
Det som uroer meg mest med den er menneskeverdet den fremstiller og mangelen på håp. “livet er smertefult og uretferdig” sier åpningen, og derifra er d eneste håpet å late som menst du sjuler ditt egentlige jeg..