En postapokalyptisk film.
For noen år tilbake kom det en del filmer i sjangeren postapokalypse, om hvordan verden generelt og mennesker spesielt blir etter at en stor katastrofe har forandret verden. Noen eksempel: Filmer som The Book of Eli, The Road og I Am Legend.
Quintet
På vei hjem fra Kristiansand kikket jeg gjennom filmen Quintet fra 1979. Mest fordi jeg liker skuespilleren Paul Newman, men også fordi det kunne være interessant å se etter paralleller til andre postapokalypse filmer.
Verden går mot en kald død
En ny istid er på vei, og de menneskene som fortsatt lever har gitt opp alt håp om en bedre fremtid. Vennskap, håp og normale samtaler er historie. Det eneste folk er opptatt av er et spill de kaller Quintet. Men i stede for å bli slått inn (eller ut), eller å måtte rykke tilbake til start, handler det her om å drepe. Noen ganger bare i spillet, mens andre tar spillet dødsalvorlig og fortsetter etter at den siste terningen er trillet.
Interessert?
Dette er nok en film for litt spesielt interesserte. Så ikke gå for denne, bare for di den er litt i samme gaten som The Book of Eli. Denne filmen er ganske langdryg… Men klarer du å følge Paul Newman gjennom hele filmen, kan du få litt å tenke på.
Moralen er?
Noe som er typisk for filmer i denne sjangeren er at folk flest har forlatt alle de vanlige moralske normene vi har i samfunnet. I The Book of Eli og The Road, har mennesker begynt å spise mennesker for eksempel. I Quintet er det ”bare” hunder som spiser mennesker. Men menneskene har ingen moralske skrupler med å drepe hverandre.
Hvorfor ikke? Alt håp er jo uansett ute, så hvorfor bare sitte å vente på døden?
Dette er en kald verden
Både bokstavelig, men også følelsesmessig. Noen ganger ser vi noen glimt av varme, som når en tenker tilbake på noen gode minner, eller når en våger å drømme om en bedre tilværelse. Men det går fort over, og stort sett alle har gitt opp alt framtidshåp.
Noe å tenke på
- Hvor viktig er håp for deg?
- Finnes det noen grunner til å håpe på en bedre fremtid?
- Hvilken følelse satt du igjen med etter å ha sett denne filmen?
- Hvilket syn på døden møtte du i denne filmen?
Når du skriver “Hvorfor ikke? Alt håp er jo uansett ute, så hvorfor bare sitte å vente på døden?”, kommer jeg til å tenke på denne historien:
Nå satt det ved byporten fire menn som led av en hudsykdom. De sa til hverandre: «Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør? Sier vi at vi vil gå inn i byen, kommer vi til å dø, for der er det hungersnød. Blir vi sittende her, vil vi også dø. Kom, nå går vi over til arameernes leir! Lar de oss leve, berger vi livet. Dreper de oss, dør vi.» I skumringen brøt de opp for å dra til arameernes leir. Men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der. Herren hadde latt arameerne få høre larmen av vogner og hester, larmen av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Nå har Israels konge leid inn hetittkongene og egypterkongene for å overfalle oss!» Så brøt de opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene, hestene og eslene sine, hele leiren slik den lå, og flyktet for å berge livet. Da disse mennene med hudsykdom kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, hvor de spiste og drakk. De tok med seg sølv, gull og klær og gikk bort og gjemte det. Så kom de tilbake og gikk inn i et annet telt. De tok med seg det som var der også, og gikk bort og gjemte det. Men så sa de til hverandre: «Det er ikke rett, det vi gjør nå. Dette er dagen for gode nyheter. Tier vi og venter til morgenen gryr, fører vi skyld over oss. Kom, la oss gå og fortelle dette i kongens slott!» (2. Kongebok 7:3-9 BM11)