Anbefaler denne!

Sam Childs
Denne filmen er basert på historien til Sam Childs. I starten av filmen blir han løslatt fra fengsel, og gjenforent med familien, men ikke alt er slik som det var før. Konen Lynn har sluttet med røyk, alkohol og stripping. Ikke fordi hun har funnet Jesus, men fordi Jesus fant henne.

Fra dop
Sam vender tilbake til sin gamle livsstil med kriminalitet og rus, men en kveld når han bunn og ber konen om hjelp. Sammen drar de til kirken, Sam blir døpt og starter et nytt liv. Det er ikke bare enkelt, men han lykkes til slutt og etablerer seg i byggbransjen.

Til Jesus
Livet tar en ny vending, når han blir inspirert til å reise til Afrika for å se hvordan forholdene er der og for se om det er noe han kan bidra med. Han reiser, han ser og han blir svært berørt og engasjert!

Kampen
Han bestemmer seg for å bygge et barnehjem, og å kjempe for å beskytte barn mot den grusomme Lord’s Resistance Army (LRA). Sam setter hardt mot hardt og blir kjent som ” The Machine Gun Preacher”. Dette er ikke en enkel jobb og vi ser at det gir utfordringer både personlig og i forhold til familien.

Noen tanker om filmen
Selv om dette på mange måter er en enormt vond film å se, vil jeg absolutt anbefale mange å sjekke den ut!

Den bør utfordre oss på mange nivå
Sam Childs gjør det jeg tror vi ofte ønsker å unngå, nemlig å se den lidelsen og ondskapen som skjer.

Som Jesus?
På den måten gjenspiler kanskje Sam Childs Jesus på en måte. Flere plasser i evangeliene står det at da Jesus fikk se mennesker fikk han inderlig medfølelse med dem! Og den medfølelsen førte til handling!

Som i Matteus 14.14:
Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.

Men…
Den store diskusjonen (slik jeg har oppfattet det) rundt denne filmen er om metoden Sam bruker i kampen mot ondskapen er forenelig med det kristne budskapet om å elske sine fiender. Her skiller han seg tydelig fra Jesus sin måte å møte fienden…

Pasefis?
Den ”teologiske begrunnelsen” til Sam er nok ikke alltid på like trygg grunn, men jeg tror mange kristne i en krigssituasjon ville tydd til våpen for å beskytte kvinner og barn…

Redemptive violence?
Bruken av våpen blir ikke ensidig fremstilt positivt i filmen. Gareth Higgins i The Film Talk snakker ofte om ”The myth of redemptive violence” som preger mange filmer i dag. Men slik jeg oppfatter det, kommer ikke Machine Gun Preacher i denne kategorien.

Hva synes du?

Kall til tjeneste
En annen ting jeg synes denne filmen får frem på en god måte er hvordan mennesker som kjenner på et sterkt ”kall” til noe kan bli så oppslukt av ”kallet” at en glemmer alt annet.

For eller med?
Som kristne er vi ikke kalt til å jobbe for Gud, men vi er kalt til å jobbe sammen med Gud. Vi får ”være med Pappa på jobben” og hjelpe til, men på egenhånd kan vi utrette svært lite. Når Sam (og mange med han) glemmer dette, ser vi at det blir vanskelig . At filmen tar dette på alvor, og ikke fremstiller Sam som et perfekt glansbilde synes jeg er positivt! Her går ikke livet alltid på skinner, selv etter at han har blitt predikant…

Teologien?
Det jeg savner i filmen er litt mer sammenheng i hva som er den store kristne fortellingen. Det vi får høre av ”forkynning” i denne filmen er usammenhengende og ikke lett å forstå seg på… Sikkert et bevisst valg fra de som lagde filmen, for å ikke bli anklaget for å være ”preachy”? Eller kanskje det gjenspeiler de faktiske forholdene?

Uansett er dette absolutt en film som bør sees, og som bør utfordre oss til handling!
Vi kan ikke hjelpe alle som lider, men vi kan alle hjelpe noen…

NB: Filmen inneholder flere sterke scener…