En mørk og kompleks film
Som sikkert bør studeres både to og fem ganger…
Den er på en måte en fremtidsvisjon, men Director & Screenwriter Mamoru Oshii sier dette om filmen:
“The future I describe in the movies is actually not the future. It’s the present, so if the future in the movies looks very dark and very sad, unfortunately, that’s the way our present is.”
Bare den påstanden gjør det jo interessant å se denne filmen…
Vil du lese litt inngående om handlingen anbefaler jeg denne artikkelen av Peter Williams.
Her kommer bare noen få tanker, etter dialogen rundt filmen sammen med Peter og gjengen på KL 205 på Mediehøyskolen Gimlekollen.
‘Innocence’ – Uskyld
Undertittelen til ”Ghost in the Shell 2” gir en peker på hva som er det sentrale temaet i filmen:
Den menneskelige søken etter uskyld og dermed eksistensiell lykke.
Dyr, dukker og guder
Filmskaperen peker på at det er tre forskjellige kategorier som har ‘Innocence’ – Uskyld. Nemlig dyr, dukker (roboter) og guder. Men altså ikke mennesker…
Uten synd?
Uskyld er fremstilt som en tilstand av å være uten synd. Men filmen (så vidt jeg oppfatter) gir ikke en entydig definisjon på hva synd er.
Livstørst
Vi tenker kanskje på synd som brudd på moralske lover. Men det virker som om filmen har en mer ”østlig” forståelse av synd. Som det å være fri fra ”livstørst”. Spørsmålet som stilles av Oshii er om mennesker kan oppnå “uskyld”?
Etter å ha vist de tre ”tilstandene” som har uskyld, spør Oshii hvilke, om noen, av disse tilstandene av uskyld mennesker kan gå inn uten å miste vår essensielle menneskelighet.Dette er det sentrale spørsmålet i filmen.
Kan menneske oppnå uskyld? Og dermed eksistensiell lykke…
Det er absolutt et viktig og interessant spørsmål, og dette er definitivt en film jeg godt kunne tenkt meg å sett flere ganger for å forstå litt mer av dialogen og tankene som kommer fram (så viss du lurer på hva du skal gi meg til jul…).
Har du sett filmen?
Hvordan opplevde du den, og hva fikk du ut av den?
Hva tenker du eventuelt om tolkningen til Peter…?
Ikke helt min type sjanger, men interessant tema når en har noen “lærde” å diskutere med (f.eks Pete Williams). Måtte nok sett den to ganger for at jeg skulle fått den helt med meg, siden det er mye nytt i måte å uttrykke seg på. Og det merker jeg at jeg ikke kommer til å gjøre. Men absolutt flott laget – flotte bilder og gjennomtenkt bruk av lyd.